Kvensk Kvinnenettverk

Med kaffekopp og salmebok

Konserten “Med kaffekopp og salmebok” som skulle vært i Vadsø 28. okt. og i Kirkenes 29. oktober i år, er avlyst og utsatt til mars 2012.

KVEENIPATSAAN KASVOT

Kaksi sataa vuotta sitten
nämä naiset ja miehet,
kolmen maan äärellä
rakensivat Ruijaa.

Sitkeinä kuin koivut
tunturin kupeessa,
ankkuroivat itsenä
suuren meren rannalle,
iskivät lapionsa
vieraaseen multaan,
että leipä
olisi jokapäiväinen.

Ja he viljelivät maata
ja merta
ja kieltä –
että sydän ei jäätyisi
tällä tuulisella rannalla
kaukana kotiseudusta.

Ja tänä päivänä
se kieli koskettaa
lämpimästi,
kuin aurinko
Ruijan rantoja.

Ja nämä kveenipatsaan
kasvot
kokoavat menneisyyden
muistot -
ja antavat toivoa
tulevaisuuteen.

Av: Anja Juvonen

KVENMONUMENTETS ANSIKT

For to hundre år siden –
i grenseområdet for tre land
var disse kvinner og menn
med på å bygge opp Finnmark.

Seige som bjørka tett inntil fjellet
forankret de seg på kysten til det store hav,
drev spaden i fremmed muld
for å skaffe tilveie det daglige brød.

Og de dyrket jorden
og havet
og språket –
for at ikke hjertet skulle isne
her på den stormfulle kyst
langt fra de hjemlige trakter.

Og idag bringer dette språket
en følelse av varme –
som solen, når den varmer Finnmarks kyster.

Og dette monumentets ansikt
bærer fram fortidens minner –
og gir håp for fremtiden.

Av: Anja Juvonen
Oversatt til norsk av Bjarne Olsen.

Dette fant jeg i et hefte “Niin saapi sanoa”,  lagd av Olav Beddari for skoledirektøren i Finnamrk i 1987.  Jeg bet meg særlig merke i at ordet kven blei brukt – selv om det på enkelte hold er hevdet at kven ikke var et tema under prosessen med å lage monumentet.  Astrid Ballo

En liten kvænpike og hennes bestevenn i etterkrigs-tidens Masjok

Etter fem strabasiøse krigsår, 1940-45, måtte man ty til ekstraoridinære leker og lekekammerater.  Som barn hadde man få sammenligningsgrunnlag.  Etter krigen var det vanskelig å minnes det som var før krigen for ei som var født i 1936.

Jeg vokste opp i et læstadiansk hjem, uten kristen fanatisme.  På gårdsbruket hadde vi kuer, sauer, kaniner, hund og katt.  En hest var også et naturlig innslag.  Det var blant disse man fant sin beste venn.

Mine foreldre, Dagmar og Kondrad Mæntyjærvi var i besittelse av både humor og fantasi.  De var begge født i Finnmark, men var etterkommere av trauste kvæner.

Min mors tante var Grethe Koskamo (gift med predikanten Olli Koskamo).  Grethe døde i Narvik i 1944.  Etter henne arvet min mor et ”kingsise” deigtrau.

Fra Rogaland kon en ”kingsise” vær til gården.  Han fikk navnet Håkon og var ment å bistå diverse sauer med bedekning.  Visst var Håkon en ”kjempegutt”, men snill var han.

En dag kvisket jeg i hans øre: ”Vil du bli min bestevenn?  Jeg skal lage hest av deg.  Du skal få ekstra porsjon med kraftfor hver dag og jeg skal strigle ullpelsen din så du blir riktig fin når du skal på sauedamebesøk,”

Slik ble det.  Det gamle deigtrauet ble til en slede.  Seletøy, skåker og tømmer kom på plass.  Vår første kjøretur rundt gårdaplassen var et syn.  Far sa: ”Nu som du har egen hest, kan du kanskje kjøre til nersjåen (ca 200 m unna) og hente en sekk med høy?”

Den første turen gikk jeg foran Håkon med en brødbit i handa.  Trofast spaserte han etter.  Senere satt jeg i pulken mens min ”bestevenn” dro meg både hit og dit.  På slike turer sang jeg ofte, så folk sto nede ved hovedveien og stoppet opp for å høre hva det var slags leven?  Ei dame ropte til meg: ”Synger du eller gråter du?”  Jeg hadde nettopp avsluttet en sang med heimlandets toner: ” Minæ istuin korkealle vuorella vihirinæisessa laksossa!” Og så kvisket jeg til Håkon:” Kjenner du som jeg den deilige pannekakelukta?  Nu drar vi hjem!”

Klikk på bildene så blir de både større og skarpere!

Skrevet,  fortalt og tegnet av Ruth Bøyum, f. Mæntyjærvi

Liisa Koivulehto

Liisa Koivulehto har vært ansatt både som journalist og redaktør i den kvenske og finske avisa Ruijan Kaiku siden avisa ble starta.  Hun har gjort en formidabel jobb for å fremme og synliggjøre kvenenes sak.  Hun har vært en uredd pådriver for å ta det kvenske skrift-språket aktivt i bruk, selv om alle grammatiske termer ennå ikke offisielt er på plass.  Under Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto sitt landsmøte i Alta 21/22 mars i år,  ble Liisa Koivulehto tildelt Skriveoppmuntringsprisen.  Prisen gis til personer som tar det kvenske språket i bruk. Vi er alle takknemlig for det arbeidet ho gjør for språket vårt og  gratulerer hjerteligst med en velfortjent pris!

Markering av 8. mars på Ruija kvenmuseum

Ruija kvenmuseum markerte kvinne-dagen med formiddagstreff  på Esbensengården.  Dagen blei feiret med opplesninger fra kvinners dagbøker.

Sigrid Skarstein åpnet med å fortelle litt om kvinnedagen.  Nyansatt avdelingsleder i Ruija kvenmuseum, Synnøve Thingnæs, leste fra Virginia Woolfs dagbok.  Sigrid Skarstein fortsatte med opplesing fra Anne Franks dagbok.

Ester Niemi Rystrøm leser fra Grete Dahls dagbok

Ester Niemi Rystrøm leste fra Grete Dahls dagbok fra 2. verdenskrig, særdeles interessant for de som ennå har minner fra verdenskrigen.  Sigrid Skarstein fortsatte så med utdrag fra Jane Somers dagbok av Doris Lessings.  Synnøve Thingnæs avsluttet det hele med en nyere dagboks-versjon, nemlig fra  Bridget Jones dagbok.

Rundt 20 damer og 2 herrer hadde funnet veien til en hyggelig stund med kaffe og annet godt