Kvensk Kvinnenettverk

Her har vi en oppskrift på kaffeost.  Oppskriften er fra Terje Aronsen og er slik hans mor,  Lydia (1906 – 1985), lærte  han å lage den.

Kaffijuusto

6 l maittoo

2 l piimää

tahi:

3 ossaa maittoo/6 ossaa maittii/9 ossaa maittoo  jne.

1 ossa piimää/2 ossaa piimää/3 ossaa piimää  jne.

Muutammisti mennee enämmen pimää ja muutammisti vähemmän piimää.

Lämmitä maidon siksi ko se alkkaa liikumhaan.  Ei saa kiehuut.

Siivitte juustoainheet pois liinakankhaan läpi.

Pane juustoainheen juustolokkhiin painon alle.

Jos ei ole juustolokkii, kääri kankhaan juustoainheen ympäri niin ette siitä tullee

ymmyräinen juusto ja pane sen painon alle.

Paino pittää olla senverran raskas ette juusto alkkaa tulemhaan vähäsen kankhaan

läpi.

Kuivaata juuston kankhaassa painon alla toisheen päivhään saakka.

Ota kankhaan varovaisesti pois ja anna juusto kuivata auki vielä vuorokauden.

Leikkaa juuston pikku palaishiin, pane sen lämpimhään kaffhiin, anna sen lämppiit hyvin kaffissa ja syö sen sitte teelusikala sokkeripalasen kans.

Hyvvää onnee!

Aaroninjussan Terje

P.S. Näin minun mamma, Lyyti 1906 – 1985) opetti mulle keittämhään kaffijuustoo.

Kaffeost

6 l melk

2 l kulturmelk

Eller

3 deler melk/6 deler melk/ 9 deler melk osv.

1 del kulturmelk/2 deler kulturmelk/3 deler kulturmelk osv.

Av og til får det mer kulturmelk og av og til mindre.

Varm opp melka til den begynner å røre på seg.  Må ikke koke.

Ha kulturmelka opp o til det ikke skiller seg ut mer ostestoff.

Sil ut ostestoffet gjennom tynt linstoff.

Ha ostestoffet i en osteform.

Dersom man ikke har osteform, tulles linstoffet rundt ostestoffet og formes til en rund ost, og settes under press.

Tyngda skal være såpass at ostestoffet begynner å piple gjennom linstoffet.

La osten tørke i linstoffet til neste dag.

Ta osten forsiktig ut av linstoffet, og la den tørke åpent ennå et døgn.

Skjær  osten i små biter, ha bitene opp i varm kaffe, og la bitene bli gjennomvarme.

Spises med teskje med sukkerbiter til.

Brød av surdeig

Av Ruth Bøyum, f. Mæntyjærvi

Slik lager du god gammeldags  surdeig.

Surdeig

30 g. gjær

2 dl. Surmelk

1 kg siktet rugmel

Utbaking av brød

Rør sammen gjær og surmelk og ha i rugmel til det blir en tykk rør.

Dekk røren med en tallerken og la den stå lunt til dagen etter.

Bland inn mer rugmel og væske og la deigen stå enda et døgn.

Ta av ca 1 dl surdeig til neste baking.  Denne kan oppbevares i en liten skål, kjølig (gjerne i kjøleskapet).

Frisk opp resten av røren med litt mere væske en stund før deigen skal settes.

Lag, om kvelden, en løs røre av 1/3 av siktet – og 1/3 sammalt hvetemel og lunket vann (du bestemmer selv hvor stor deig du lager, f.eks. av til sammen 3 kg. mel).  Bland inn surdeigen.  Strø rikelig med mel i og bland godt.  La deigen stå lunt natten over.  Neste morgen lager man en deig av siste 1/3 av hvetemelet, godt lunket væske og salt -  så eltes de to deigene sammen og man lar deigen stå og heve til den nye deien er porøs og fin.  Elt gjerne en ekstra gang.  Bak så ut og la brødene få  etterheving.

Brødene stekes i god, varm ovn ca 1 ½ t.

En kan også lage surdeig uten å bruke gjær.  Det tar bare lengre tid.  Da sløyfer en gjæra i oppskriften på surdeig. Fordobl gjerne mel og væskemengden.  Hver dag bytter en ut halvparten av røra med ny væske og mel. Dette må godtgjøre seg i ca 4 – 5 døgn til surdeigen gjærer seg godt. Surdeigen brukes da som  heving i brødbaksten.

Pottovoi – en kvensk hverdagsrett

 Sendt inn av Ruth Bøyum, f. Mæntyjærvi

Kok en kjele med poteter.  Skrell de ferdigkokte potetene og mos disse.

Kok salt fårekjøtt, bare noen stykker.

Bras litt tørket fåretalg i gryta.  Skjær fårekjøttet i små stykker, talget likeså. 

Ha kjøttbitene og de mosede potetene sammen med fettet og fåretalget og litt kjøttkraft fra det kokte kjøttet.  La Pottovoien stå og koke til den er jevn og fin.  Ha i kun pepper og litt mer salt dersom nødvendig.

Smaker godt med et stk. rieska til.

Rieska

Innsendt av Ruth Bøyum, f. Mæntyjærvi

1 kopp mel – en kan bruke grovt eller fint mel etter ønske

litt mel ekstra til utbaking

½ kopp vann

litt salt

Dette blir en rieska – deigen kan utvides etter ønske.

Rør sammen alt og kna til en fast deig.  Lag en rund kule.

Konsistensen på deigen skal være god å forme og ikke klissete (men heller ikke for hard)

Ha i litt ekstra mel eller vann til du finner rett konsistens.

Dette avhenger litt av meltypen du bruker.  Når du har knadd sammen en deigkule, deler du den opp i små boller på størrelse med golfballer.

Trykk så disse så flat du kan og stek dem i en tørr stekepanne – på begge sider – på middels høy varme.

Dette tar bare noen minutter!  Smaker best varme med godt smør.

Som barn var det noe som vakte oppsikt hos oss og det var når pappa lagde mat.  Det forekom meget sjelden og bare når pappa lagde Kiiseri.  Dette var en enkel rett av flesk og tørket brød.  Dette var noe han hadde lært hjemme.  Besta var nøye med at ikke noe mat skulle gå til spille – dette gjaldt også brød som hadde tørket.  Flesk hørte jo med til daglig kosthold – særlig når mannfolka hadde tungt kroppsarbeide.  Her er oppskriften:

Kiiseri – grunnoppskrift

Ca 200 g salt flesk (uten kjøtt) skjært i terninger
Ca 5 dl tørt brød skjært i terninger – mer eller mindre etter smak

Brun flesket i stekepanna og legg brødterningene oppi.  La brødet brunes så det blir sprøtt og godt.  Dette var ofte hele retten, og noen kunne ha  litt sirup over blandinga for å runde av smaken.  Jeg  jeg foretrekker å  ha rester av kjøtt eller fisk oppi.  For eks. så egner fiskepudding seg godt som tillegg.  For å få retten litt lekker kan en ha oppi biter av tomater eller noe grønt.  Retten passer utmerket som tillegg til lørdagsgrøten.

Skrevet av Astrid Ballo