Kvensk Kvinnenettverk

Kjøtt-mølja/Lihhaa möljuu

Nå i denne fårekjøtt-tida  kom jeg til å tenke på  Kjøtt-mølja, en kjøttrett jeg er vokst opp med i Masjok.  Jeg vet at denne retten er kjent  fra andre steder i landet, med forskjellige variasjoner.  Men jeg vil fortelle hvordan vi tilberedte den.

De fleste hadde jo sauer hjemme – både til eget bruk og salg. Retten kunne lages både av salt kjøtt eller ferskt, men oppbevaringa var jo i tidligere tider i salt lake så oftest blei saltkjøtt brukt. Framgangsmåten var at vi delte opp salta fårekjøtt i passelige serveringsstykker.  Mengden var etter behov – hvor mange vi regna med skulle spise.  Kjøttet ble kokt mørt i rikelig med vann. Var kjøttet for salt, lå det i vann etter behov. Fårekjøttet var adskillig fetere i min barndom, så under koking skummet vi av mesteparten av fettet og hadde det i en skål for senere bruk.  Grønnsaker som gulrøtter, kål og kålrabi blei enten kokt for seg selv, men kunne også kokes sammen med kjøttet siste halvtimen av koketida.  Potetene blei kokt for seg selv. 

 Så kommer vi til det spesielle for retten; flatbrød oppbløtt i kjøttkraft.  Tidligere mens bestemor levde, blei hjemmelaga flatbrød brukt, men vi brukte vanlig, kjøpt flatbrød.  Vi brøt flatbrødet  i en bolle. Mengden flatbrød må en avpasse etter hvor mange som skal spise.  Vel 1/2 pakke til 4 personer. Over dette øste vi kraft fra kjøttkasserollen over flatbrødet og lot det trekke godt inn i flatbrødet.  Flatbrødet blei en fast masse – ikke for tykk – som blei servert som en stuing.  Fårekjøttet blei da servert med grønnsaker, poteter og flatbrødstuingen.  Som saus blei fettet som var skummet av servert.  På flatbrødmassen blei det strødd farin eller sirup. Det hender også en kokte litt salta svinekjøtt som en serverte ved siden av fårekjøttet.  Særlig godt dersom en lager retten av ferskt kjøtt.  Dette var noe vi alle likte, både gamle og unge.

Nå er som vi vet, fårekjøtt adskillig magrere, så det passer bra å servere retten med en sur/søt saus til.  Kjøttmølja var en rett vi i mitt norsk/kvenske barndomshjem ofte brukte på nyttårsaften.  Både jeg og andre i familien har holdt retten i hevd og serverer den rett som det er.

Iso pata lihavelliä – stor gryte  med kjøttsuppa

6 dl byggryn               -               bløtlegges, kokes 1 time

7,5 dl vann

600 gr. tørka kjøtt       -             bløtlegges et døgn     

2,4 kg lammestek       -            skjæres i biter, tilsettes etter 1 time  

20 store poteter

1 ½ middels kålrabi

9 gulrøtter

litt selleri

4 løk

salt og pepper etter smak

Nok til 30 personer.  Før hadde familiene mange flere medlemmer og i tillegg var det alltid mat til besøkende som dukket opp.  Og ble ikke alt spist til middag samme dag, var det bare å varme opp enten til kvelds eller middag dagen etter.

Nå er det mest  i møtesammenheng en trenger litt større mengder mat så dette er jo en høvelig oppskrift i så måte.

Oppskriften er sendt inn av Mary Kristiansen.

Dette er et utklipp fra Norsk Ukeblad fra  januar 1985. 

Klikk to ganger på bildet så blir teksten lettere å lese.

 Oppskrift på rognbollesuppa

Meldingstekst:
Jeg vet ikke rognbollesuppas opprinnelse, men har hørt flere steder at den kommer fra Kåfjord. Helt klart en fattigmannskost: Rogna var meget rimelig – om ikke gratis! Og tørket saukjøtt hadde vel de fleste på gårdene i likhet med hjemdyrkede poteter. Hvem var det som dreiv gårdsbruk og hadde tilgang på slik kjøtt? Det var kvenene, det.

OPPSKRIFT:
Rognboller til ca 6 pers.
(Ragna Helene Pedersen sin oppskrift)

2 middels stor rogn av torsk (ca ½ liter.) – renses og vispes godt.
2 1/2 dl finhakket feit tørrkjøtt ——– haes i. La det stå og godgjøre seg i ca ½ t.
¼ liten løk finhakkes,
1 ts salt og ½ ts pepper og
2 1/2dl hvetemel – røres i.

Dersom rogna er helt fersk så trenger man mindre mel.

Kok kraft av ca 1 ½- 2 liter vann og et tørrkjøtt bein. Smak til med salt.
Prøvekok en bolle. Er den løs, så kan man ha i mer mel.
Ha bollene i med en skje i den kokende kraften og kok i ca 10 min.

Dersom du vil lage flere porsjoner for frysing: Avkjøl kokekraften og frys bollene i den. Kraften kan brukes i suppen etter hvert.

Suppe:

Kok vanlig kjøttsuppe: Kok lammekjøtt og litt tørrkjøtt i ca 1 time. Ha i: Løk,
gulrøtter, kålrabi og potet og kok ferdig. Smak til med salt og pepper.
Tilsett rognbollene og noe av kraften.
( Bollene og kraften kan serveres ved siden av, dersom noen vil spise bare suppe eller er allergisk for fiskeprodukter.)

Denne oppskriften er sendt inn av Rognbollesuppens venn – hvem det nå måtte være.

Bestas lefser

En av julekakene jeg husker fra “gamle dager” er lefser.  Hjemme i Masjok hadde vi en oppskrift som Besta hadde brukt fra hun var i tjeneste hos fintfolket rundt 1880-åra.  Den ligner nok på mange av de oppskrifter som brukes rundt omkring i dag også.  Men jeg synes nok Bestas lefser smaker best av alle lefse-sorter.  Besta blei forresten kalt Mortinen Maja.

Bestas lefser

2 kp farin

2 sp.skje lys sirup

2 kp smeltet margarin

2 kp surmelk ( kefir el. kulturmelk)

2 barneskje hornsalt

Litt kardemomme etter ønske.

Hvetemel til en fast deig (ikke for tykk)

Hell oppvarmet margarin over farin og sirup.  Rør forsiktig inn surmelka som må ha romtemperatur.  Rør inn hornsalt. Bland kardemommen i litt av hvetemelet og rør det sammen med resten av melet  inn i røret.  Ikke rør unødig mye i deigen for ikke å få deigen  seig.  La deigen stå kaldt over natta.

Pass på og ikke bland for mye mel i deigen – deigen blir litt fastere av å stå kjølig over natta. 

Kjevl ut tynne og passelig store leiver.  Smør på sukker/melis, smør og kanel, og sett to og to leiver sammen.  Kutt opp i passelige serveringsstykker.

Smørkrem til lefser

½ kg marg.

½ kg melis

1 sp.skje kanel el. mer etter ønske.

Rør kremen godt i mikser.