Kvensk Kvinnenettverk

Geriljabroderier

Med havet og de vakre strendene rundt Varenkin niemimaa (Varangerhalvøya) som bakteppe, produserer søstrene Ane Huru Thorseng og Ida Thorseng Huru samtidshåndverk med rot i kvensk tradisjon. De er begge bosatt i Vesisaari (Vadsø), med røtter i Kallijoki (Skallelv). Broderiarbeidene til Ane og Ida blander tradisjonelle teknikker med nye uttrykk, inspirert av broderi i ”geriljastil” som blant annet samler en stor gruppe mennesker på Facebook. Dette er sirlige broderier som oftest med korssting, men med et budskap som er langt fra tradisjonelt, heller med en aggressiv snert. Eksempler er tekster som ”Smil for faen” eller ”Alt suger”.

Det vi ser eksempler på her er de siste arbeidene til Ane og Ida som er broderier på klær, spesielt kjoler, hvor budskapet er tatt ned fra veggen og bæres på kroppen.

Ane skriver selv om det ene bildet ”I whisky-kjolen min (…) Som mummipappa er min største drøm å finne en kasse whisky skylt opp på stranda etter en storm…”

Besøk på Ruija kvenmuseum

Den 18. mars i år hadde Ruija kvenmuseum håndarbeidskafè på Esbensengården i Vadsø.

Det kom mange damer til en hyggelig kveld nå før påskeutfarten begynner. Kafeen hadde gleden av å få besøk av de ovennevte søstrene Ane og Ida Huru Thorseng.  Ida hadde at artig innlegg om aggressiv korstingsbroderi som har fått stor oppmerksomhet utover i landet.  Hun fortalte om hvordan man benytter tradisjonelle tekniker til å forme nye uttrykk.  Hun hadde også eksempler på denne måten å bruke håndarbeid på.  Det handler om å brodere ut innestengt aggresjon, noe vi kvener kanskje har behov for til sine tider.

Her ser vi Ida som viser og forteller om aggressiv korstingsbroderier. Ovenfor ser vi også eksempel på tekster på broderiene.

Hekling

Hekling har alltid vært en tradisjon blant mange kvenske kvinner, både tidligere og i nåtid. Mange kunne produsere de flotteste duker, sengtepper, puter og til og med dåpskjoler. Her vises noen tradisjonelle hekleting gjort av en gammel dame som ikke lever lenger. Til venstre ser vi en pute som var vanlig i 1960 åra. Bak i bildet ser vi en heklet kurv som mange sikket kjenner igjen.  For å få kurvene stødig og stiv blei de stivet i sukkerlake.  Oppi kunne en ha smågodt eller en kunne pynte med tørkede blomster. Den røde, lille duken som kurven står på er forresten strikket.  Det største arbeidet som vises er den store, hvite duken som ligger på bordet.  Den ble heklet midt på 1990-tallet.  Det samme mønsteret har jeg funnet igjen i et sengeteppe fra 1930-åra – også heklet av en kvensk kvinne.  Ellers ser vi noen tradisjonelle heklede  duker.

Så enkelt kan det gjøres - skrive kvensk tekst på trekopper

Jeg har i lengre tid forundret meg over hvor lite det kvenske brukes i turistnæringa her nord og særlig at kvenske produkter ikke er å finne i suvernirsalget.

Mange lager nok kvenske ting for salg, men de blir så lite synliggjort.  Litt kommer nok fram på messer og kulturdager, men det blir aldri slått på stortromma når det gjelder kvensk håndverk og brukskunst.  Tenk for et potensiale det ligger i å fremme salget her, men til nå syns jeg det har vært ganske puslete.

Vi opplever at mange spør hva er kvensk kultur .  Skjønner godt at det kan være noe forvirrende i et grensenært område hvor kulturer til dels er mye lik nabolandets, tildels er lik annen kultur i området.  Mener likevel at vi kan bruke samme definisjon som på vår kultur som jeg har sett samene bruker på sin: Kvensks kultur er det kvenene bruker, gjør, lager og det som omfatter deres hverdag, både i fortid og nåtid –

ganske enkelt.  Mye er likt norsk og samisk kultur, noe skiller seg ut fra de andre kulturer med kanskje bare en liten detalj, og noe er helt annerledes.  Kulturen er hele tiden i endring ut fra stedet den befinner seg i, men noe kan bli bevart som en gammel tradisjon.

Så kreative kvinner, gå foran med et godt eksempel. Stå fram og lag kvenske produkter, reklamer for kvensk kultur og vær ikke redd for å bruke kven i alle sammenheng.

Her ser vi kvenjenta Liv Ingilæ i full gang med å gravere tekst og bilder på glass.  Liv er en meget kreativ dame som har hodet fullt av ideer og spennende tanker for nye produkter.  Hun lager morsomme kort til alle anledninger, både julekort, fødselsdagskort, barnedåp, bryllup og til andre anledninger.  Hun har også forskjellige produkter av tre som hun setter tekst på.  Noen små trekoppene med teksten ”pikku noppa” er blitt veldig populære.  Etter ønske setter hun kvensk tekst på produktene.

Produkter med graverte og personlige tekster er blitt veldig populære gaveartikler både til jul og andre anledninger.
Liv bor i Klubbukt i Kvalsund kommune.  Alle produktene hennes er basert på hobbyvirksomhet da hun til daglig er  i fullt  arbeidet på Coopen i Kvalsund.

Eldbjørg Jørgensen sitter nesten aldri med ” hendene i fanget”, men har alltid et strikketøy for hånden når hun setter seg ned i godstolen

Kvenske kvinner har alltid vært flittige brukere av både strikke-pinnene og symaskinen. Tidligere var det en nødvendighet for å bidra til familiens økonomi, nå er det etter hvert blitt en viktig tradisjon som også bidrar å være en kulturbærer sammen med andre aktiviteter.