Nyttige planter:

tirsdag 5 mars, 2013

Brennesle

Urtica dioica

Urtica kommer fra urère som betyr å brenne.

 

Brennesle eller Stornesle (Urtica dioica) finnes i hele Norge. Det er denne planten vi forbinner med brennesle. Den er full av brennhår på både blader og stilk.

En underart Linesle (Urtica dioica sondenii) finnes på nordkalotten. Den har silkehårede lange blader som ikke brenner. Den var ettertraktet som tekstilplante.

 

Brennesle, den brennende, lite pene planten betraktes i dag som ugress, forståelig nok. Men når man ser på plantens næringsverdien bør man kanskje revurdere sin oppfatning. Brennesle inneholder mer protein og karbohydrat enn de fleste andre grønnsaker. Der er mer jern i brennesle enn i spinat. Den er rik på mineraler, særlig på jern men også på magnesium, sink og silisium. I tillegg er den meget rik på C-vitamin, A-vitamin og B-vitaminkompleks. Det er de pur unge skuddene eller helt unge blader som er verdifulle som mat. De kan med fordel erstatte spinat i alle matoppskrifter hvor spinat inngår. Brennesle smaker bedre og er mer næringsrik.

 

Brennhårene på stornesle består av hule kiselnåler som brekker mot huden. Brennvæsken som irriterer huden består av maursyre og et histaminlignende plantehormon. Det brennende forsvaret til neslen ødelegges ved tørking, koking eller forvelling.

 

I folkemedisin har det vært praktisert en noe spesiell kur mot reumatisme. Friske brennesler ble brukt som et lokalt irriterende middel. Den giktiske skulle rulle seg naken i nesleåkeren for å lindre smertene, eller piske sin nakne kropp med brennesle. Det som skjer er en kjemisk form for akupunktur. Nervene blir så irritert at smertene dempes.

 

Et avkok fra brennesle hadde ry på seg for å øke mannens evne. Det er blitt forklart ved at et stort inntak brennesle vissnok øker mengden fritt testosteron i blodet. En annen forklaring kan være at etter en viss alderen daler kroppens jerninnhold. Man kan da føle seg trett, gammel og med nedsatt prestasjonsevne. Etter en kur med inntak av avkok fra brennesle vil brenneslens høye jern og C-vitamininnholdet føre til at jernprosenten øker betraktelig. Det kan gjøre at man føler seg ung og sprek.

 

Røykebein ble behandlet med et fotbad i et sterkt uttrekk fra brennesle.

2-3 dl oppkuttede røtter og 2-3 dl friske brennesle blader og stilk overhelles 5 liter vann. La stå over natt. Varm opp til kokepunktet. Bad føttene i så varmt vann som man tåler. Dette fotbadet kan brukes to tre ganger ved at det varmes opp på nytt.

 

 

Gjennom tidene er alle plantedelene til brennesle vært brukt og spennvidden i bruksområdene er fasinerende.

 

De lange seige røttene ble brukt i tægerarbeider.

 

Ved farging av ullgarn ble både blad og stengel ble brukt. Det gav en gul farge.

 

Som dyrefor ble til og med frøene fra brenneesla gitt til gris og høns.

 

Gjødselvann ble laget ved å la brennesle stå lenge i vann. Kaldtvannsuttrekket lages ved at ei bøtte med brennesle dekkes med kaldt vann. Dette får stå under et ikke helt tett lokk i 2-3 uker. Rør av og til i grøten. Det lukter så den bør ikke stå på trappa. Som næringstilskudd til andre planter fortynnes væsken 1:10.

Dette uttrekket er også et utmerket middel mot bladlus og andre plantesykdommer. Som sprøytemiddel brukes væsken ufortynnet.

 

Det er vanskelig å si om brennesle at den er pen, men brennesle regnes som skjønnhetsmiddel nummer en. Fra gammelt av sies det at nesleavkok gjør håret mykt og skinnende blankt, hindrer håravfall og flass. Brennesle avkok virker gunstig for blodgjennomstrømmingen i hudens ytre lag. Det er muligens derfor nesleavkoket også er kjent for å fjerne flekker og synlige blodkar i huden.

Avkoket lages ved at

  • 50 g      tørkede brennesleblader tilsettes
  • Ca ½      liter kaldt vann

Kok opp og la avkoket trekke i 30 minutter. Avkjøl og sil.

Etter hårvask gnis avkoket inn i håret. La det få virke i noen minutter før det skylles ut.

 

Mot håravfall sier en eldre dansk urtebok at brennesle røtter er best, enten som avkok eller helst sprituttrekk. Gni inn hodebunnen med spritutrekket, tinktur, det vil gi tykt og friskt hår.

 

Vannuttrekk; To håndfuller oppkuttede røtter settes i vann over natt. Oppvarmes langsomt og får trekke i ti minutter.

 

Tinktur: Kutt røttene og dekk dem med 40 % sprit. La det stå i 14 dager.

 

Det heter at all skjønnhet kommer innenifra. Når det gjelder skjønnhet fra brennesle betyr det at det også drikkes te fra den næringskrike planten.

 

Brenneslete:

1 ts tørkede brennesleblader overhelles

¼ liter kokende vann.

La teen trekke i 5 minutter.

 

I 1896 skrev verdens første professor i ugress, E. Korsmo:

”De unge, friske blade tilligemed rodskuddene hos stornesle er ikke alene spiselige, men tillige nærende og velsmagende. Rodskuddene stikkes paa lignende vis som karvekaalen og tilberedes og spises hel som asparges eller stuet; bladene kan anvendes i blanding med andet grønt til supper. De benyttes da saasnart de er fuldt udsprungne om vaaren.”

 

Fra gammelt av har te av tørkede brennesleblader vært et aktet middel mot urinsyregikt og nyregrus, lever og gallebesvær. Teen øker utskillelsen av urinsyre. Selv i dag anbefales denne teen.

 

At brennesle inneholder jern og C-vitamin, øker utskillelsen av urinsyre og virker gunstig på bukspyttkjertelen, gjør at brennesle renser blodet. Det hjelper kroppen til å kvitte seg med avfallstoffer. En avslaggings kur med brennesle hver vår kan i alle fall ikke skade. Bruk de unge bladene til både mat og te. Som kur bør det drikkes mer enn en kopp te hver dag. Drikk opptil 2 liter pr dag, en slurk av gangen utover dagen.

 

Når man er klar over brenneslens helsebringende virkning er det bare å utstyre seg med saks og hansker. Klipp de unge skuddene av nede ved roten og bunt «buketten» sammen.

 

For tørking henges denne buketten til tørk et sted med god utlufting. Det første døgnet lukter brenneslene. Når neslene er tørre er de ufarlige og bladene kan dras av stilken. Bladene oppbevares tørt på tette glass eller i papirposer. Brukes til te eller som neslemel i brød.

 

For frysing dyppes brennesle i vann et øyeblikk. Da er brenneffekten borte. Bladene hakkes og fryses slik det gjøres med spinat. Utover vinteren kan det lages paier og supper og mye godt av dette helseproduktet.

 

De helt nye skuddene til brennesle som så vidt hadde stukket hodet opp av jorden kan dras opp, vaskes og kokes slik vi i dag bruker asparges.

 

Nesle oppskrifter av Fru Henriette Schønberg Erken. Hun bruker nesle likeledes som spinat og syre.

 

BRENNESLESUPPE

1 l nesle

2 l kjøttkraft

60 g smør

60 g hvetemel

Den godt vaskede neslen koker i ¼ time i lett saltet vann, ikke mer enn at det nettopp står over neslen. Vannet presses fra, og neslen hakkes fin med litt gressløk. Smeltet smeltes, irøres melet og neslen, Tilsettes kraften og neslekraften og koker sakte under lokk i ¼ time. Forlorne egg serveres i suppen, eller kokte gulrøtter, kjøttboller m.m.

Suppen kan jevnes med en eggeplomme og 1 dl fløte. Eggeplommen og fløten vispes sammen og suppen jevnes hermed straks den skal serveres.

 

STUET NESLE

Neslebladene dyppes i kokende vann og hakkes. Stues deretter som syre og spinat. Neslen må koke litt lengre og kan tilsettes sitronsaft eller eddik etter smak. Samt litt gressløk.

Stuet spinat eller nesle 1

1 kg spinat eller nesle

50 g smør

30 g hvetemel

2 ½ dl buljong

2 hardkokte egg

Melet tilsettes den hakkede neslen. Smøret smelter i en emaljert gryte, neslen legges i, omrøres godt med smøret, og den kokende buljongen spes i. Stuingen kokes under omrøring i 5 minutter. Spinaten/neslen saltes etter smak, legges opp på varmt fat og pyntes med de hardkokte overskårete eggene. Serveres til fisk, stekt kjøtt og ristet skinke.

 

Stuet spinat eller nesle 2

Den hakkede neslen legges i gryte med 60 g smør, settes over skarp ild, idet man rører. Spinaten tørkes på denne måten. Den hvite sausen lages ved at 30 g smør og 25 g hvetemel røres sammen, spes med 2 dl kokende fløtemelk, koker et par minutter, saltes etter smak. Spinaten/neslen røres i og det småkoker i 5 minutter.

Skrevet av Irene Karlsen