Håndarbeid

tirsdag 23 februar, 2010

Hekling

Hekling har alltid vært en tradisjon blant mange kvenske kvinner, både tidligere og i nåtid. Mange kunne produsere de flotteste duker, sengtepper, puter og til og med dåpskjoler. Her vises noen tradisjonelle hekleting gjort av en gammel dame som ikke lever lenger. Til venstre ser vi en pute som var vanlig i 1960 åra. Bak i bildet ser vi en heklet kurv som mange sikket kjenner igjen.  For å få kurvene stødig og stiv blei de stivet i sukkerlake.  Oppi kunne en ha smågodt eller en kunne pynte med tørkede blomster. Den røde, lille duken som kurven står på er forresten strikket.  Det største arbeidet som vises er den store, hvite duken som ligger på bordet.  Den ble heklet midt på 1990-tallet.  Det samme mønsteret har jeg funnet igjen i et sengeteppe fra 1930-åra – også heklet av en kvensk kvinne.  Ellers ser vi noen tradisjonelle heklede  duker.

Kvensk dikt av Agnes Eriksen

tirsdag 23 februar, 2010
Agnes Eriksen

Agnes Eriksen

Kasvottoman kansan lapsi

Av Agnes Eriksen

Lapsena minula oli peili.
Ko kattoin peilhiin näin
mitä kansa puohais.
Oma kuva näkyi ja perheenki,
ämmii ja äijii näkyi.
Raamina oli koko kansan juuret.

Peilin eessä opettelin puhuhmaan
ommaa kieltä,
laulahmaan oman kansan äänelä,
opettelin ajattelehmaan,
olehmaan ihminen.
Seittemän vuotta elin kansan sylissä.

Uusi päivä koitti:
sunnuntai,
pyhäpäivä.
Aamula puhuin vielä meän kieltä,
illala en ennää.
Olin joutunu intternaathiin.
Olin joutunu koulhuun.

Peilin särjethiin,
näön sammutethiin.
Ryöstethiin kansan sylistä.

Sain uuen peilin.

Outo kansa siitä kattoi.
Outo laulu siitä kuului.

Kasvoton ja äänetön
haen vieläki.

Barn av et ansiktsløst folk

Av Agnes Eriksen
Oversetting ved Irene Andreassen

Som barn hadde jeg et speil.
Når jeg så i speilet, så jeg
hva folket syslet med.
Mitt eget bilde gjenspeiltes og også familiens,
bestemødrene og bestefedrene gjenspeiltes.
Som ramme var hele folkets røtter.

Foran speilet lærte jeg å prate
eget språk,
å synge med stemmen til eget folk,
jeg lærte å tenke,
å være menneske.
I sju år levde jeg i folkets favn.

En ny dag grydde:
søndag,
helligdag.
Om morgenen snakket jeg ennå vårt språk,
om kvelden ikke lenger.
Jeg var kommet på internat.
Jeg var kommet på skole.

Speilet ble knust,
lyset ble slukket,
revet ut av folkets favn.

Jeg fikk et nytt speil.

Et fremmed folk så ut av det.
En fremmed sang hørtes derfra.

Uten ansikt og uten stemme
leter jeg fortsatt.

Kvenske matoppskrifter – Kiiseri

lørdag 13 februar, 2010

Som barn var det noe som vakte oppsikt hos oss og det var når pappa lagde mat.  Det forekom meget sjelden og bare når pappa lagde Kiiseri.  Dette var en enkel rett av flesk og tørket brød.  Dette var noe han hadde lært hjemme.  Besta var nøye med at ikke noe mat skulle gå til spille – dette gjaldt også brød som hadde tørket.  Flesk hørte jo med til daglig kosthold – særlig når mannfolka hadde tungt kroppsarbeide.  Her er oppskriften:

Kiiseri – grunnoppskrift

Ca 200 g salt flesk (uten kjøtt) skjært i terninger
Ca 5 dl tørt brød skjært i terninger – mer eller mindre etter smak

Brun flesket i stekepanna og legg brødterningene oppi.  La brødet brunes så det blir sprøtt og godt.  Dette var ofte hele retten, og noen kunne ha  litt sirup over blandinga for å runde av smaken.  Jeg  jeg foretrekker å  ha rester av kjøtt eller fisk oppi.  For eks. så egner fiskepudding seg godt som tillegg.  For å få retten litt lekker kan en ha oppi biter av tomater eller noe grønt.  Retten passer utmerket som tillegg til lørdagsgrøten.

Skrevet av Astrid Ballo

Fjøsmalingen på Golnes – et eksperiment

tirsdag 2 februar, 2010
Fjøset i Golnes

Fjøset i Golnes før maling.

Helgen 13-14. juni 2009 ble det holdt dugnad på Kostamogården på Golnes. Da ble fjøset malt medtradisjonell komposittmaling som ble laget fra bunnen av. Dugnaden ble arrangert av Fortidsminneforeningen avdeling Finnmark i samarbeid med eier Sonja Siltala. I tillegg deltok også gode naboer fra Golnes.

Kostamogården på Golnes er rundt 100 år gammel, bygget som et varangerhus, type 2. Et nytt fjøs ble bygget på 1950-tallet og er plassert på andre siden av veien, på sjøsiden. Fjøset ble i tillegg brukt som løe, men står foreløpig tomt idag. Bygningen trengte å males og siden det har vært tradisjon på Golnes å bruke komposittmaling, valgte eieren å prøve ut dette.

    » » »   Les resten av denne artikkelen »

Kvenske salgsprodukter

mandag 1 februar, 2010

Så enkelt kan det gjøres - skrive kvensk tekst på trekopper

Jeg har i lengre tid forundret meg over hvor lite det kvenske brukes i turistnæringa her nord og særlig at kvenske produkter ikke er å finne i suvernirsalget.

Mange lager nok kvenske ting for salg, men de blir så lite synliggjort.  Litt kommer nok fram på messer og kulturdager, men det blir aldri slått på stortromma når det gjelder kvensk håndverk og brukskunst.  Tenk for et potensiale det ligger i å fremme salget her, men til nå syns jeg det har vært ganske puslete.

Vi opplever at mange spør hva er kvensk kultur .  Skjønner godt at det kan være noe forvirrende i et grensenært område hvor kulturer til dels er mye lik nabolandets, tildels er lik annen kultur i området.  Mener likevel at vi kan bruke samme definisjon som på vår kultur som jeg har sett samene bruker på sin: Kvensks kultur er det kvenene bruker, gjør, lager og det som omfatter deres hverdag, både i fortid og nåtid –

ganske enkelt.  Mye er likt norsk og samisk kultur, noe skiller seg ut fra de andre kulturer med kanskje bare en liten detalj, og noe er helt annerledes.  Kulturen er hele tiden i endring ut fra stedet den befinner seg i, men noe kan bli bevart som en gammel tradisjon.

Så kreative kvinner, gå foran med et godt eksempel. Stå fram og lag kvenske produkter, reklamer for kvensk kultur og vær ikke redd for å bruke kven i alle sammenheng.