Kvensk Kvinnenettverk

Vjelä kuuluu kväänin kieli

Kaukana ulkomailmasa kuuluu kans  Kväänin kieltä.  Ko Ingrid Lexberg ja Eldbjørg Jørgensen kohttavatt toisia niin oseasti hoksamatta gänduvätt puhuman kväänin kieltä. Se tabahtu kans ko hett kåhtasivatt toisia Tailandissa varhemin tänä vuonna.

Ingrid og Eldbjørg i Tailand

.
Ingrid s. Børresen kasu yløs Maskijohessä ja hänen kotikieli åli kvääni. Vaikka hän kåkå täuen ijen on assunut etelä Norjassa, hän ei åle unhettano äidinkielen.

Eldbj s. Johnsen, on kans Maskijohestä, ja hän on assuunu sonille koko ajan Tanassa.  Hänen vanhemet puhhuutin kans kväänin kieltä, motta lapsille het puhhuutin vain norja.

Tailandin reisussa Ingrid ja Eldbjørg kohtasivat useambia joka puhutin kvääning kieltä, ja se oli mokava seurada matkassa ko prati usheeasti moto norjan kielestä kväähin.

Ennå høres våres stemme..

Langt ute i verden høres også det kvenske språket.

Når Ingrid Lexberg og Eldbjørg Jørgensen møtes så snur de ofte og ubevist over til kvensk. Dette skjedde også da de møttes i Tailand tidligere i år.

Ingrid f. Børresen vokste opp i Masjok og hjemmespråket hennes var kvensk.  Selv om hun i hele sitt voksne liv har bodd i Sør-Norge, har hun ikke glemt morsmålet sitt.

Eldbjørg, f. Johnsen, er også fra Masjok og har stort sett bodd i Tana.  Hennes foreldre snakka også kvensk, men med barna ble det bare snakka norsk.

På turen til Tailand møtte Ingrid og Eldbjørg flere som snakka kvensk, og det var  morsomt å følge med hvordan praten ofte gikk over til kvensk.

Har prøvd, ved hjelp av ordbok, å skrive litt på kvensk.  Tar gjerne mot rettelser både gramatikalsk og for ordbruk, men jeg tror ordene er slik vi snakker her i Øst-Finnmark. Astrid Ballo

Her har vi en oppskrift på kaffeost.  Oppskriften er fra Terje Aronsen og er slik hans mor,  Lydia (1906 – 1985), lærte  han å lage den.

Kaffijuusto

6 l maittoo

2 l piimää

tahi:

3 ossaa maittoo/6 ossaa maittii/9 ossaa maittoo  jne.

1 ossa piimää/2 ossaa piimää/3 ossaa piimää  jne.

Muutammisti mennee enämmen pimää ja muutammisti vähemmän piimää.

Lämmitä maidon siksi ko se alkkaa liikumhaan.  Ei saa kiehuut.

Siivitte juustoainheet pois liinakankhaan läpi.

Pane juustoainheen juustolokkhiin painon alle.

Jos ei ole juustolokkii, kääri kankhaan juustoainheen ympäri niin ette siitä tullee

ymmyräinen juusto ja pane sen painon alle.

Paino pittää olla senverran raskas ette juusto alkkaa tulemhaan vähäsen kankhaan

läpi.

Kuivaata juuston kankhaassa painon alla toisheen päivhään saakka.

Ota kankhaan varovaisesti pois ja anna juusto kuivata auki vielä vuorokauden.

Leikkaa juuston pikku palaishiin, pane sen lämpimhään kaffhiin, anna sen lämppiit hyvin kaffissa ja syö sen sitte teelusikala sokkeripalasen kans.

Hyvvää onnee!

Aaroninjussan Terje

P.S. Näin minun mamma, Lyyti 1906 – 1985) opetti mulle keittämhään kaffijuustoo.

Kaffeost

6 l melk

2 l kulturmelk

Eller

3 deler melk/6 deler melk/ 9 deler melk osv.

1 del kulturmelk/2 deler kulturmelk/3 deler kulturmelk osv.

Av og til får det mer kulturmelk og av og til mindre.

Varm opp melka til den begynner å røre på seg.  Må ikke koke.

Ha kulturmelka opp o til det ikke skiller seg ut mer ostestoff.

Sil ut ostestoffet gjennom tynt linstoff.

Ha ostestoffet i en osteform.

Dersom man ikke har osteform, tulles linstoffet rundt ostestoffet og formes til en rund ost, og settes under press.

Tyngda skal være såpass at ostestoffet begynner å piple gjennom linstoffet.

La osten tørke i linstoffet til neste dag.

Ta osten forsiktig ut av linstoffet, og la den tørke åpent ennå et døgn.

Skjær  osten i små biter, ha bitene opp i varm kaffe, og la bitene bli gjennomvarme.

Spises med teskje med sukkerbiter til.

Brød av surdeig

Av Ruth Bøyum, f. Mæntyjærvi

Slik lager du god gammeldags  surdeig.

Surdeig

30 g. gjær

2 dl. Surmelk

1 kg siktet rugmel

Utbaking av brød

Rør sammen gjær og surmelk og ha i rugmel til det blir en tykk rør.

Dekk røren med en tallerken og la den stå lunt til dagen etter.

Bland inn mer rugmel og væske og la deigen stå enda et døgn.

Ta av ca 1 dl surdeig til neste baking.  Denne kan oppbevares i en liten skål, kjølig (gjerne i kjøleskapet).

Frisk opp resten av røren med litt mere væske en stund før deigen skal settes.

Lag, om kvelden, en løs røre av 1/3 av siktet – og 1/3 sammalt hvetemel og lunket vann (du bestemmer selv hvor stor deig du lager, f.eks. av til sammen 3 kg. mel).  Bland inn surdeigen.  Strø rikelig med mel i og bland godt.  La deigen stå lunt natten over.  Neste morgen lager man en deig av siste 1/3 av hvetemelet, godt lunket væske og salt -  så eltes de to deigene sammen og man lar deigen stå og heve til den nye deien er porøs og fin.  Elt gjerne en ekstra gang.  Bak så ut og la brødene få  etterheving.

Brødene stekes i god, varm ovn ca 1 ½ t.

En kan også lage surdeig uten å bruke gjær.  Det tar bare lengre tid.  Da sløyfer en gjæra i oppskriften på surdeig. Fordobl gjerne mel og væskemengden.  Hver dag bytter en ut halvparten av røra med ny væske og mel. Dette må godtgjøre seg i ca 4 – 5 døgn til surdeigen gjærer seg godt. Surdeigen brukes da som  heving i brødbaksten.

Pottovoi – en kvensk hverdagsrett

 Sendt inn av Ruth Bøyum, f. Mæntyjærvi

Kok en kjele med poteter.  Skrell de ferdigkokte potetene og mos disse.

Kok salt fårekjøtt, bare noen stykker.

Bras litt tørket fåretalg i gryta.  Skjær fårekjøttet i små stykker, talget likeså. 

Ha kjøttbitene og de mosede potetene sammen med fettet og fåretalget og litt kjøttkraft fra det kokte kjøttet.  La Pottovoien stå og koke til den er jevn og fin.  Ha i kun pepper og litt mer salt dersom nødvendig.

Smaker godt med et stk. rieska til.

Rieska

Innsendt av Ruth Bøyum, f. Mæntyjærvi

1 kopp mel – en kan bruke grovt eller fint mel etter ønske

litt mel ekstra til utbaking

½ kopp vann

litt salt

Dette blir en rieska – deigen kan utvides etter ønske.

Rør sammen alt og kna til en fast deig.  Lag en rund kule.

Konsistensen på deigen skal være god å forme og ikke klissete (men heller ikke for hard)

Ha i litt ekstra mel eller vann til du finner rett konsistens.

Dette avhenger litt av meltypen du bruker.  Når du har knadd sammen en deigkule, deler du den opp i små boller på størrelse med golfballer.

Trykk så disse så flat du kan og stek dem i en tørr stekepanne – på begge sider – på middels høy varme.

Dette tar bare noen minutter!  Smaker best varme med godt smør.

Ønsker skribenter til Vadsødagboka

Fra: Synnøve Thingnæs <synnove.thingnas@varangermuseum.no>
Vadsø museum trenger fortsatt skribenter til Vadsødagboka! Har dere i Kvinnenettverket noen spesielle arrangementer dere har lyst å fortelle om, er det bare å ta kontakt og avtale datoen med oss. For mer info, se: http://varangermuseum.no/no/vadso/vadsodagboka_2010/

En liten kvænpike og hennes bestevenn i etterkrigs-tidens Masjok

Etter fem strabasiøse krigsår, 1940-45, måtte man ty til ekstraoridinære leker og lekekammerater.  Som barn hadde man få sammenligningsgrunnlag.  Etter krigen var det vanskelig å minnes det som var før krigen for ei som var født i 1936.

Jeg vokste opp i et læstadiansk hjem, uten kristen fanatisme.  På gårdsbruket hadde vi kuer, sauer, kaniner, hund og katt.  En hest var også et naturlig innslag.  Det var blant disse man fant sin beste venn.

Mine foreldre, Dagmar og Kondrad Mæntyjærvi var i besittelse av både humor og fantasi.  De var begge født i Finnmark, men var etterkommere av trauste kvæner.

Min mors tante var Grethe Koskamo (gift med predikanten Olli Koskamo).  Grethe døde i Narvik i 1944.  Etter henne arvet min mor et ”kingsise” deigtrau.

Fra Rogaland kon en ”kingsise” vær til gården.  Han fikk navnet Håkon og var ment å bistå diverse sauer med bedekning.  Visst var Håkon en ”kjempegutt”, men snill var han.

En dag kvisket jeg i hans øre: ”Vil du bli min bestevenn?  Jeg skal lage hest av deg.  Du skal få ekstra porsjon med kraftfor hver dag og jeg skal strigle ullpelsen din så du blir riktig fin når du skal på sauedamebesøk,”

Slik ble det.  Det gamle deigtrauet ble til en slede.  Seletøy, skåker og tømmer kom på plass.  Vår første kjøretur rundt gårdaplassen var et syn.  Far sa: ”Nu som du har egen hest, kan du kanskje kjøre til nersjåen (ca 200 m unna) og hente en sekk med høy?”

Den første turen gikk jeg foran Håkon med en brødbit i handa.  Trofast spaserte han etter.  Senere satt jeg i pulken mens min ”bestevenn” dro meg både hit og dit.  På slike turer sang jeg ofte, så folk sto nede ved hovedveien og stoppet opp for å høre hva det var slags leven?  Ei dame ropte til meg: ”Synger du eller gråter du?”  Jeg hadde nettopp avsluttet en sang med heimlandets toner: ” Minæ istuin korkealle vuorella vihirinæisessa laksossa!” Og så kvisket jeg til Håkon:” Kjenner du som jeg den deilige pannekakelukta?  Nu drar vi hjem!”

Klikk på bildene så blir de både større og skarpere!

Skrevet,  fortalt og tegnet av Ruth Bøyum, f. Mæntyjærvi

Geriljabroderier

Med havet og de vakre strendene rundt Varenkin niemimaa (Varangerhalvøya) som bakteppe, produserer søstrene Ane Huru Thorseng og Ida Thorseng Huru samtidshåndverk med rot i kvensk tradisjon. De er begge bosatt i Vesisaari (Vadsø), med røtter i Kallijoki (Skallelv). Broderiarbeidene til Ane og Ida blander tradisjonelle teknikker med nye uttrykk, inspirert av broderi i ”geriljastil” som blant annet samler en stor gruppe mennesker på Facebook. Dette er sirlige broderier som oftest med korssting, men med et budskap som er langt fra tradisjonelt, heller med en aggressiv snert. Eksempler er tekster som ”Smil for faen” eller ”Alt suger”.

Det vi ser eksempler på her er de siste arbeidene til Ane og Ida som er broderier på klær, spesielt kjoler, hvor budskapet er tatt ned fra veggen og bæres på kroppen.

Ane skriver selv om det ene bildet ”I whisky-kjolen min (…) Som mummipappa er min største drøm å finne en kasse whisky skylt opp på stranda etter en storm…”

Besøk på Ruija kvenmuseum

Den 18. mars i år hadde Ruija kvenmuseum håndarbeidskafè på Esbensengården i Vadsø.

Det kom mange damer til en hyggelig kveld nå før påskeutfarten begynner. Kafeen hadde gleden av å få besøk av de ovennevte søstrene Ane og Ida Huru Thorseng.  Ida hadde at artig innlegg om aggressiv korstingsbroderi som har fått stor oppmerksomhet utover i landet.  Hun fortalte om hvordan man benytter tradisjonelle tekniker til å forme nye uttrykk.  Hun hadde også eksempler på denne måten å bruke håndarbeid på.  Det handler om å brodere ut innestengt aggresjon, noe vi kvener kanskje har behov for til sine tider.

Her ser vi Ida som viser og forteller om aggressiv korstingsbroderier. Ovenfor ser vi også eksempel på tekster på broderiene.

Liisa Koivulehto

Liisa Koivulehto har vært ansatt både som journalist og redaktør i den kvenske og finske avisa Ruijan Kaiku siden avisa ble starta.  Hun har gjort en formidabel jobb for å fremme og synliggjøre kvenenes sak.  Hun har vært en uredd pådriver for å ta det kvenske skrift-språket aktivt i bruk, selv om alle grammatiske termer ennå ikke offisielt er på plass.  Under Norske Kveners Forbund/Ruijan Kveeniliitto sitt landsmøte i Alta 21/22 mars i år,  ble Liisa Koivulehto tildelt Skriveoppmuntringsprisen.  Prisen gis til personer som tar det kvenske språket i bruk. Vi er alle takknemlig for det arbeidet ho gjør for språket vårt og  gratulerer hjerteligst med en velfortjent pris!

Markering av 8. mars på Ruija kvenmuseum

Ruija kvenmuseum markerte kvinne-dagen med formiddagstreff  på Esbensengården.  Dagen blei feiret med opplesninger fra kvinners dagbøker.

Sigrid Skarstein åpnet med å fortelle litt om kvinnedagen.  Nyansatt avdelingsleder i Ruija kvenmuseum, Synnøve Thingnæs, leste fra Virginia Woolfs dagbok.  Sigrid Skarstein fortsatte med opplesing fra Anne Franks dagbok.

Ester Niemi Rystrøm leser fra Grete Dahls dagbok

Ester Niemi Rystrøm leste fra Grete Dahls dagbok fra 2. verdenskrig, særdeles interessant for de som ennå har minner fra verdenskrigen.  Sigrid Skarstein fortsatte så med utdrag fra Jane Somers dagbok av Doris Lessings.  Synnøve Thingnæs avsluttet det hele med en nyere dagboks-versjon, nemlig fra  Bridget Jones dagbok.

Rundt 20 damer og 2 herrer hadde funnet veien til en hyggelig stund med kaffe og annet godt